The white do-gooders

The White Do-Gooders (De hvite hjelperene ). Documentary, broadcast on Norwegian TV2, 2007.

By Anne Marie Groth, Per Magnus, Robert Reinlund and Terje Tvedt

Watch it on Vimeo

Jan Egeland, Jonas Gahr Støre og Norges Røde Kors har med 100 millioner kroner i støtte fra Utenriksdepartementet sendt 367 militære, førti år gamle lastebiler til Afrika som norsk nødhjelp. Bilene fungerte ikke som det ble sagt og lovet, var dobbelt så dyre som transport med moderne biler, og viste seg å være miljøbomber som etter kort tid endte på bilkirkegård.

I “Pesten” skrev Albert Camus: “Ondskapen som forekommer i verden skyldes nesten alltid uvitenhet, og den gode viljen kan forårsake nesten like mange ulykker som ondskapen, om den ikke er bestemt av kunnskaper.” Slik oppsummerte den franske forfatteren verdenshistorien i 1947.

Et nasjonalt godhetsregime
I løpet av de siste tiårene er det utviklet et helt nytt politikkfelt hvis posisjon nettopp hviler på forestillingen om at det iverksetter Den gode vilje . I en bok for Makt- og demokratiutredningen beskrev jeg systemets norske utgave som et nasjonalt godhetsregime . Dette regimet forvalter et stadig mer sentralt politikkområde, forsterket av at Norge har profilert seg som en verdensmester i bistand og som en humanitær stormakt.Det har produsert dominerende norske verdensbilder og selvbilder og beskrivelser av verdens utviklings- og fattigdomsproblem, og gir dets ledere politisk makt og en særegen moralsk autoritet. Politikkfeltets formål er å skape utvikling i andre land, men “omdømmehåndtering” eller “image management” i Norge er blitt stadig viktigere, siden det bestemmer innflytelse og ressurser.
Nødhjelpernes egne fortellinger

Mediene har i høy grad fortalt nødhjelpens egne fortellinger, og har, når de har forsøkt å finne ut hva som faktisk har skjedd, ofte støtt på godhetsregimets hersketeknikk: Dere ødelegger for den gode sak. I TV2s dokumentar “De hvite hjelperne” i kveld fortelles historien om hvordan 367, omtrent førti år gamle, militære lastebiler er blitt sendt av Norge og Røde Kors for å redde nødlidende i Afrika. Etter tiår med humanitær bistand er dette en av svært få uavhengige beretninger om en nødhjelpsoperasjon – og den største i Røde Kors’ historie.

Ubehagelig historie
Det er en ubehagelig historie å fortelle fordi den handler om nasjonens fremste idealer, men nettopp derfor kan den bidra til offentlig diskusjon om norsk nødhjelps- og utenrikspolitikk. Aksjonen startet som en demonstrasjon av norsk givervilje: Flere hundre frivillige brukte en sommerhelg i 2002 på å hvitmale over 200 lastebiler gitt av Forsvaret, næringslivet ga maling og diesel, og Utenriksdepartementet ga 21 millioner kroner. I Drammen ble bilene kjørt inn på et Leif Høegh-skip, som fraktet dem gratis til Durban, Sør-Afrika. Der, i det sørlige Afrika, sto 12 millioner mennesker i fare for å dø, sa Røde Kors.

Les resten av kronikken, publisert i Aftenposten 5. mars 2007